Dette er oppdatert iver

Tegnebrett 55.jpg
 


Da jeg ble soldat i Frelsesarmeen som 14-åring, var jeg en ivrig fyr. Min favorittbok var Ordrer og regler for soldater i Frelsesarmeen. Jeg kopierte boka med egen håndskrift i flere farger på A4-ark og hengte dem opp på veggen på rommet mitt. Jeg var en fariseer, som korrigerte mora mi og tanta mi fordi de strikket på søndagen, mens jeg hadde atskillig større utfordringer selv - lik de fleste åndelige politimenn.

Senere ble jeg kjempefascinert av et par kristne som kunne gjenfortelle Israels historie i detalj, og hadde Midtøsten-politikk som hovedfokus. Samtidig syntes jeg det var rart at de ikke var opptatt av at andre skulle bli frelst. Jeg leste skumle bøker om endetiden, var opptatt av dyrets merke og farene ved det pengeløse samfunn, og jeg prøvde å forstå læren om tidshusholdningene. Jeg lurte på hvem som var antikrist. EU var farlige greier, og «fakta» om at det sto en stor datamaskin i Brüssel som de kalte Dyret, var et klart tegn på at Jesus snart ville komme og hente oss. Da jeg begynte å lese at kjempene på jorden, nefilimene - en overmenneskelig rase som skulle være blanding av engler og mennesker - visstnok fortsatt befant seg på jorda, lå kimen latent til å bli en kristen konspirator. Heldigvis kom det noen åndelige kjemper og reddet meg, slik at jeg etter hvert kunne begynne å jobbe ut fra Guds sentrale midtpunkt. (1)
 


1 2. Korinterbrev 5,14 (The Message): "Our firm decision is to work from this focused center: One man died for everyone. That puts everyone in the same boat. He included everyone in his death so that everyone could also be included in his life, a resurrection life, a far better life than people ever lived on their own."