Den røde tråden

Tegnebrett 25.jpg
 

 

En vårdag i 1796 fikk den depressive bondesønnen Hans Nielsen Hauge en opplevelse som forandret både hans liv og norgeshistorien. I løpet av sju år, fra han var 26 til 33, gikk han Norge på kryss og tvers, og la grunnlaget for det moderne Norge. Når forfattere og historikere skal beskrive hans betydning for Norge, tar de fram de store ordene: Det er ikke Henrik Wergeland, men Hans Nielsen Hauge som har skapt det norske nittende århundre, skrev Arne Garborg. (1) Større mann enn Hans Nielsen Hauge har vi aldri hatt, sa Alexander Kielland. (2) Med Hans Nielsen Hauge våknet folke-ånden i Norge, sa Grundtvig. (3) Georg Brandes mente at det var Hauge som faktisk innførte kristendommen i Norge, ikke Olav Trygvasson. (4) Berge Furre tenker at Hauge i løpet av seks år skapte den første uavhengige folkebevegelse i landet, og foregrep den moderne kvinnekampen. (5) Professor Francis Sejersted antyder at Hauge-vekkelsen var med på å danne forutsetningen for et fungerende demokrati i Norge. (6)

Hvordan kunne en middels begavet ung grubler utrette så store ting? Selv var han ikke i tvil; det var Guds kjærlighet! Mens han gikk og pløyde ute på jordet, ga Gud ham et glimt av sin himmelske herlighet som forandret han fra innsiden. Han forteller selv at denne opplevelsen ga han; en kraftig kjærlighet til Gud og mennesker, et sterkt ønske om at alle andre skulle få oppleve den samme nåden, og en spesiell lyst til å lese Bibelen. (7)

Før aprildagen var han stort sett opptatt av seg selv og sine egne problemer. Men nå, etter at Gud møtte ham, er det som om han bærer på en nød for andre. En nød som kun kan springe ut fra Guds eget hjerte, skriver Alv Magnus i Veirydder med gnagsår. (8) Mit Kaldsbrev er at tiene Gud og min Næste, sier Hauge selv, og har klippetro på effekten av å gjøre godt: naar vi gaar frem i det Gode, da taber det Onde Magten. (9) 

1 Jeg-personen i Arne Garborgs bok Trætte Mænd ved Wergelandsstøtten: «det er ikke Henrik Wergeland, men Hans Hauge, som har skabt det norske nittende Aarhundre». Side 16.

2 Owe Apeland, Alexander Kiellands romaner, Universitetsforlaget, side 251: ««større Mand end Hans Nielsen Hauge har vi aldrig havt. Det burde mere og mere gå op for os» uttalte Kielland så sent som i 1901 - et bevis på at han holdt fast ved sin positive vurdering av haugianerne i deres beste tid.» 

3  I boka Valdres 900-Årskrift 1923, side 247: «‹Med H.N. Hauge våknet folkeånden i Norge› sa N.F.S. Grundtvig i 1850 under en samtale med den norske sogneprest C. L. P. Wulff». Boka har en rekke forfattere, med G.O. Hovi som redaktør.  

4  «Thi skjønt Kristendommen officielt blev indført i Norge av Olaf Trygvesøn for ni hundre Aar siden, blev den faktisk indført av Hans Nielsen Hauge i Begyndelsen af det nittende Aarhundrede». George Morris Cohen Brandes i Det moderne gjennembruds mænd; en række portræter;... fra 1891. Side 32. 
Berge Furre skriver at Hauge «er vårt lands einaste helgen etter St. Olav. Ja, mange ser jamvel bort fra St. Olav og meiner at kristninga av Noreg kom med Hauge». Side 7 i Hans Nielsen Hauge og det moderne Norge. Furres kapittel heter: Hans Nielsen Hauge og det nye Noreg

5  I heftet Hans Nielsen Hauge og det moderne Norge skriver Furre på side 7: «Men på desse seks åra skapte han ei folkerørsle av venesamfunn over store deler av landet, den fyrste uavhengige folkerørsle i landet». På side 14: «Eg trur og vi kan seia han føregreip den moderne kvinnekampen 70 år seinare».
Berge Ragnar Furre (født 1937) er kjent som politiker, historiker og professor i teologi (ved Universitetet i Oslo fra 1991). 

6  I Den ansvarlige frihet (1995) skriver Francis Sejersted: «Viktigere i denne sammenheng er den vekt som man i alle puritanske vekkelsesbevegelser la på det personlige gudsforhold og den personlige vilje og driftighet. Der disse tankene slo inn, skapte de den åndelige uavhengighet som er den første forutsetning for å stå opp mot denne verdens makter - for å utvikles fra undersått til medborger. Slik kan vi tenke oss at vekkelsen var med på å danne forutsetningene for et fungerende demokrati». Side 162. 
Sejersted (født 1936) er mest kjent som formann i Den Norske Nobelkomité (1991-99). Han var styreformann i Fritt Ord fra 2000 til 2011. 

7  Hans Nielsen Hauge i Om Religiøse Følelser og deres Værd fra 1817. Jeg bruker her Alv Magnus modernisering, i boka Veirydder med gnagsår, side 20: «Jeg fikk en inderlig, brennende kjærlighet til Gud og min neste, og et ganske forandret sinn; en sorg over alle synder, en begjærlighet at menneskene skulle bli delaktig med meg i samme nåde. Videre kjente jeg en særdeles lyst til å lese i Den Hellige Skrift, samt nytt lys til forstå den: at Kristus er kommet for å frelse oss, at vi skulle ved hans Ånd fødes på ny, omvende oss, helliges mer og mer og tjene den treenige Gud alene, for å foredle og berede vår sjel til den evige salighet».

8  Alv Magnus: Veirydder med gnagsår - Hans Nielsen Hauge - og vekkelsen som forandret Norge, side 48, Forlag: Prokla-Media, ISBN: 8271990756

9  Hauges bok Grund-Regler, bind 5, side 159